Daily Archives: 8. mars 2017

KVINNEDAGEN!

KVINNEDAGEN!

Kjære kvinner, gratulerer med dagen ♥

I dag er en viktig dag, og en dag som skal markeres! Fortsatt er det nemlig store ulikheter, og stor urett som begås mot kvinner. Vi opplever også at forholdene mellom kvinner og menn ikke er likeverdige, men denne dagen bidrar til å opprettholde bevisstheten om viktigheten av kvinners rettigheter og likestilling. Samtidig er det viktig å feire at vi har oppnådd viktige seire – kvinner har gått i bresjen og kjempet en viktig kamp om likestilling og rettferdighet.

Jeg synes det er spesielt viktig med retten til selvbestemt abort, og da det faktisk ble foreslått av Høyre for bare tre år siden, at leger skulle kunne reservere seg mot å utføre abort, og i tillegg også mot å henvise til andre leger som utfører abort, fikk vi enda en gang bekreftet at kvinnedagen er viktig! Så innmari viktig! Vi trenger åpenbart dagen og markeringen… Takket være kvinnene som har gått foran oss har vi kommet langt i Norge, men det er fortsatt mye som gjenstår!

Kvinnedagen handler ikke bare om rettferdighet og likestilling. Jeg synes også at det på denne dagen er viktig å enda en gang bringe kroppspressdebatten frem i lyset. Kvinner skal kunne være seg selv – være tro mot seg selv. De skal kunne elske seg selv og føle seg bra nok ekte og naturlig, og ikke la seg bryte ned av et uoppnelig ideal, som i stor grad er skapt av menn – et uoppnåelig ideal kvinner fortsetter å booste i sosiale medier.

Dere vet jo hvor innmari engasjert jeg er i dette temaet, og ønsker enda en gang å snakke litt om påvirkning, plastisk kirurgi og såkalte #goals. På daglig basis tikker det inn meldinger av jenter som sliter med dårlig selvtillit. Både på Snapchat, i meldingsinnboksen og på mail får jeg vite at utallige jenter ønsker å endre på sitt utseende, for å bli akseptert. For å bli akseptert i vennegjengen, på skolen, på arbeidsplassen… I samfunnet!

Når gikk det galt? Når sluttet vi å akseptere det ekte og naturlige, og hvorfor skjedde dette?

KVINNEDAGEN!

Da jeg vokste opp, var det ikke noe som het sosiale medier. Vi visste nada om plastisk kirurgi, og det var få som var opptatt av utseendet. Jada, så opplevde vi et slags press når det gjaldt klær og stil, for det var nemlig sånn at du ble hakket kulere med Miss Sixty bukse og Buffalo sko på beina. Utover det, var det få som hadde noen såkalte idealer de levde opp til – og om de hadde det, var det i hvert fall ikke de uekte idealene, fylt til randen av plastikk. Det var definitivt mye lettere å være ungdom på denne tiden – vi jaget nemlig ikke det såkalte «perfekte», som i dag er et uoppnåelig ideal.

Det er ingen tvil at vi påvirkes av sosiale medier. Vi påvirkes av store, kjente profiler med mange følgere og mange likes, og bildene som i de fleste tilfellene får mest oppmerksomhet, er bilder av kropp – en ihjeloperert kropp, med et tilhørende kommentarfelt av hashtags som #goals og #perfekt.

#Goals… Hvordan i helvete kan man hashtagge #goals på en kropp som må resirkuleres? En kropp som er et stadig uppussingsobjekt? Er en person som ikke klarer å akseptere seg selv for den hun er, og som inspirerer følgerne sine til å legge seg på operasjonsbordet, #goals?

Jeg har i lang tid ment at norske influencere er livsfarlige. Både når det gjelder fremstillingen av det glossy, perfekte, magasinlivet som er langt ifra realiteten, men også når det kommer til normaliseringen av plastisk kirurgi. Hadde det ikke vært for norske, usikre bloggere med en stor stemme og et enormt publikum, hadde vi fortsatt tenkt at plastisk kirurgi bare var noe de holdt på med i Hollywood.

Plastisk kirurgi var jo noe vi rynket litt på nesen av for noen år siden, men nå har bloggerne adoptert trendene. De har normalisert plastisk kirurgi ved å skrive åpent om sine inngrep og operasjoner, og de deler med glede både rabattkoder og anbefalinger av de beste klinikkene med sine lesere. De er sponset ihjel med plastikk, og viser sitt publikum at operasjonsbordet er veien til både suksess og selvsikkerhet. Det skal jo ikke mer til for å få en populær blogg som gir penger i kassen, og de smiler hele veien til banken, mens deres publikum sitter igjen med følelsen av at de ikke er gode nok.

Influencerne gjør oss nemlig oppmerksom på det vi aldri tenkte på. På hva som kan endres og opereres, hvor vi kan gjøre det, og hvor vi kan gjøre det billigst. Lite visste vel vi om at det var mulig å gjøre rumpene våre større for noen år tilbake… Lite visste vel vi for noen år tilbake, at vi kunne gjøre hoftene våre mer curvy, og leppene fyldige som grillpølser. Nå er det ikke en ting vi ikke kan gjøre med utseendet vårt – vi kan til og med operere underlivet for å gjøre det «penere», og da må vi faktisk bare sette foten ned å si; «NEI, stopp en halv». Er vi virkelig kommet dit? Og skal vi bare finne oss i det? Skal vi finne oss i at gamle griser i 60-årene skal bedømme våre underliv, og tjene seg søkkrike på unge jenters usikkerhet?

Vi påvirkes hver eneste dag, enten vi vil det eller ei. Både bloggene, Instagram-feedene og nettavisene flommer over av kropp, plastikk, fillers og reklamer for kosmetiske klinikker, og vi får hver eneste dag en påminnelse om at vi kan bli «finere», slankere, brunere, og fyldigere på de «riktige» stedene. Vi påvirkes i negativ retning, og føler oss unormal som normal. Vi har kommet dit at vi blir uglesett om vi ikke prioriterer fillers og botox fremfor et par nye jeans, og vi har glemt alt om at selvtillit ikke skal defineres utifra utseende og kropp, hvor store lepper eller hvor store rumper vi har. Hvorfor hyller vi uoppnåelige og falske idealer? Hvorfor skal vi ikke akseptere vår unike look og arv?

Jeg hadde en hyggelig prat med en jente for noen uker tilbake… En ekstremt usikker jente! Hun var så vakker og unik – så nydelig. Men det var hun ikke enig i. Hun hadde nemlig store komplekser for leppene sine, og ønsket så inderlig å begynne med fillers. Hun fortalte meg at hun ikke hadde latt seg påvirke av noen andre – hverken bloggere eller sosiale medier, og at dette var noe hun hadde hatt en ønske om siden hun var liten. Jeg spurte henne om følgende: «Hvis bloggerne ikke hadde reklamert for fillers, eller normalisert kosmetiske inngrep, hadde du da tenkt over at leppene dine var smale, og at det var noe du kunne fylle dem med for å gjøre dem større?» Den vakre, unge piken ble brått veldig stille, før hun sa «nei, jeg hadde jo ikke det…» Jeg så lei meg… Spesielt på en dag som denne – Kvinnedagen! Tenk at kvinner er verstingene når det det kommer til det å få andre kvinner til å føle seg dårlig. Det er noe som må ta slutt. NÅ!

Kjære, fine, nydelige du… Hvem vil du være? Hun som gir faen, gjør sin egen greie, og som bryr seg hundre null i hva folk måtte mene – hun som står opp for seg selv, og imot det umennesklige kroppspresset?

Eller vil du være hun som gir etter for presset… Hun som nekter å akseptere seg selv, sitt unike utseende og sine gode egenskaper? Hun som velger å gi seg selv fingern, og som svikter seg selv?

Som en leser skrev så vakkert til meg:

«Hvem faen bryr seg… Jeg er bra nok fordi jeg er sterk, snill, omtenksom, glad og positiv. Ikke fordi jeg har fillers og buttlift. Jeg er bra nok fordi jeg er så mye mer, og jeg nekter at utseendet skal avgjøre om jeg er en god person eller ikke.»

Vær deg sjæl – det er så mye fetere! Og selvsikkerheten kommer med årene. Jeg lover!

Be you – be fucking awesome! Og dere? Gratulerer med kvinnedagen ♥

 

Blogglistenhits