SOM Å VÆRE MED I EN SKREKKFILM!

               //Lokal tid: 13.52

Forlatte hus, falleferdige bygninger… «Keep out» tagget på en husvegg, med en hage igjengrodd av ugress, busker og kratt. Knuste vinduer, nedbrente ruiner. Gudsforlatt og tomt – velkommen til Texola!

En ekte Ghost Town, som får hårene til å reise seg på kroppen. Dette er her creepy saker, og det føltes faktisk som å være med i en skrekkfilm.

IMG_0077

IMG_0075

IMG_0121

IMG_0083

IMG_0090

IMG_0118

Dette stedet in the middle of nowhere kan muligens ha dødd av sin egen identitetskrise. Texola ble grunnlagt i 1901, og er nå et stopp langs Route 66 man virkelig bør avlegge en liten visitt. Landmålerne var i sin tid svært ubesluttsomme når det kom til å avgjøre om Texola faktisk lå i Texas eller i Oklahoma, og en slik ubesluttsomhet, samt en ny vei som fjernet mye av forbipasserende trafikk, skulle vise seg å bi slutten på Texola.

Likevel viser census-tall at det fortsatt bor 36 mennesker her – hvor disse menneskene holder til må jo gudene vite, for det meste av det man kan se er en gammel kirkegård, falleferdige hus, samt en forlatt bar, Water Hole #2.

IMG_0091

Eller… Var nå denne baren så forlatt som vi trodde?

Hvis det er ett sted i Texola som faktisk er i live den dag i dag, så er det Water Hole #2.  Plustelig åpner døren seg, og en gammel dame kommer ut på trappen. «Have you seen my pond?», var det første hun sa da hun så oss, og vi skvatt begge to da vi faktisk forstod at det var andre mennesker her enn oss.

«Your pond?», svarte jeg med noe usikker stemme. «Yes, my pond. It is located right behind the building».

Akkurat da var det mange tanker som fløy gjennom hodene våre. Vi var relativt paranoid på dette tidspunktet, men så skulle det jo selvsagt vise seg at denne gamle damen, bare ønsket å vise frem den flotte dammen hun hadde mekket selv. Vi tok noen bilder, skrøt hemningsløst av dammen hennes, og spurte deretter om det var mulig å kjøpe noe kald drikke i nærheten.

IMG_0093

IMG_0095

IMG_0087

IMG_0071

IMG_0113

IMG_0094

IMG_0092

Oh yes! Baren hennes var åpen, men de eneste gjestene var naturligvis oss. Vi entret lokalet, og ble ganske så satt ut av det vi så på innsiden av denne bygningen. Her var en blanding av både suvenirsjappe og e nslags café, med elementer som stammer fra en svunnen tid. Hun viste oss rundt, serverte noe kald drikke, og begynte å fortelle historier om Texola, og da spesielt om denne baren.

Denne baren var nemlig på tidlig 1900-tallet, den eneste baren i mils omkrets som solgte øl. Hvis jeg ikke husker helt feil, var det en slags tørketid på dette tidspunktet, som gjorde baren til en svært populær spot. Tilreisende kom fra både Texas og Oklahoma, og baren hadde fullt hus hver eneste kveld.

Baren hadde spesielt én merkelig kunde. Ikke hvilken som helst kunde, men en kunde som akkurat hadde sluppet ut av fengselet, grunnet overbelastning. Det var rett og slett fullt i fengselet, noe som førte til at flere fanger måtte slippes ut. En av dem var både en morder og en tyv, og burde aldri få muligheten til å vandre rundt i det fri.

2 dager etter at denne mannen hadde sluppet ut, hadde han fått fatt i en bil og en pistol, og tok deretter turen til baren. Han sa ikke et ord mens han satt der ved bardisken. Den eneste gangen han åpnet munnen var da han bestilte en øl, og slik satt han helt til stengetid. Denne kvelden skulle det skje noe helt uventet og grusomt. Bartenderen fortalte gjestene sine at det var på tide å ta kvelden, og at tiden var inne for å bestille sin siste drink før stengetid. Mens gjestene hygget seg før de skulle hjem, sier den skume mannen plutselig; «someone’s gonna die tonight»!

Servitrisene hylte og skrek mens de prøvde å forlate lokalet, og mens stemningen var på sitt mest stressende, trakk mannen opp pistolen sin og skøt bartenderen i magen. I det bartenderen falt ned på gulvet, ble han skutt for andre gang i hodet, og naturligvis fikk hendelsen et tragisk utfall. Texola, mine damer og herrer… Hyggelig plass, eller hva? He he!

Det var bare så spennende å høre på denne vanvittige historien, mens vi faktisk stod i baren hvor hendelsen fant sted. Slike historier fortalt av lokale, er ikke akkurat hverdagskost, og gjennom hele historiefortellingen kjente vi frysninger nedover ryggen. Hvem vet… Kanskje bartenderen går igjen her i Texola?

IMG_0098

IMG_0126

IMG_0084

IMG_0115

IMG_0072

IMG_0080

IMG_0112

IMG_0089

IMG_0124

IMG_0104

IMG_0079

IMG_0111

IMG_0085

IMG_0116

IMG_0096

Vi har filmet masse, så dere skal ikke se bort i fra en helt egen skrekkspesial i nærmeste fremtid!

Nå blir det sen frokost her, og deretter skal vi faktisk prøve å tææne litt. Det er et basseng her på motellet vi bor på nå, så da passer det fint med noen timer ved poolen. Kjenner jeg meg selv rett, blir det noen minutter, haha. Det finnes jo ikke noe kjedeligere enn å sole seg.

Har dere det bra, supervennene mine?

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

HØY PÅ LIVET!

//Lokal tid: 01.06

Herregud for en dag!

Denne dagen har rett og slett bare vært helt sjuk, og vi har sett og opplevd og hørt så mye spennende, at jeg nå er helt høy på livet, haha. Klokken har bikket ett på natten, og jeg fatter ikke hvordan jeg fremdeles klarer å holde øynene åpen… Det må vel være alle inntrykkene, og rushet man får i kroppen av å være på et slikt eventyr som dette.

Før jeg går i gang med historiefortelling og stemningsbilder, er det på tide med en liten outfitpost. Jeg har jo lovet å bli flinkere, og i dag klinket vi til med ei litta shoot utenfor motellet i Shamrock.

IMG_0034

IMG_0066

IMG_0048

IMG_0059

IMG_0051

IMG_0052

IMG_0062

IMG_0035

IMG_0056

IMG_0054

IMG_0026

Topp, denimshorts og denimskjorte er Vintage // Converse på beina // Solbriller fra Urban Outfitters

Jeg får vel krype til køys og lade batteriene til morgendagen. Vi har så mye vi skal se og gjøre, så da gjelder det å være opplagt!

Hva står på planen i dag, vakre venner?

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

ROUTE 66 – VLOG #3

Jaddaaa!

Da er vlog nummer 3 ute på kanalen vår, og som dere ser bor vi på en del ymse hoteller, haha. Som nevnt tidligere, er dette en del av sjarmen, selv om vi godt kunne spart oss for den uhyggelige overraskelsen i kjøleskapet. Usj!

Jeg må bare si det… Herregud så kjekt å se at dere er så engasjerte i kommentarfeltet om dagen! Jeg blir så glad langt inn i hjerteroten når jeg ser at det som publiseres faller i smak, og da blir det jo ekstra kjekt for meg å bruke tid bak datan. Dere er gode, altså. Aldri glem det!

Alright… Nå sjekker vi straks ut av det relativt stusselige motellet i Shamrock, for å sette kursen mot Amarillo. Men først – spøkelsesbyen Texola!

LOVE YA’LL ♥

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

UTEN TVIL DET RARESTE VI HAR SETT….

//Lokal tid: 23.38

God morgen, fininger. God natt herfra! Tidsforskjell er noe merkelige greier…

Vi er på plass på enda et motell langt pokker uti ødemarken. Vi har kommet oss til Texas, og har en natt i Shamrock før vi kjører videre til Amarillo, som ikke er så langt unna. I dag har vi tilbragt ca. 5 timer i bil, og like før vi tok farvell med Tulsa, ble vi selvsagt nødt til å besøke en av de mest gjenkjennelige ikonene langs Route 66.

IMG_0304

IMG_0321

IMG_0300

«The Blue Whale» er altså en attraksjon i Catoosa, Oklahoma, og vi kan begge skrive under på at dette er noe av det rareste vi har sett.

En svær blå hva, midt i ingenmannsland!? Slik må man jo bare like, haha. Hvalen ble bygget i 1972, og utviklet seg raskt til å bli en lokal sommer hot spot, samt en perfekt destinasjon for familier på utflukt. Hvalen begynte umiddelbart etter at den ble bygget, å tiltrekke folk… Reisende stoppet opp for en liten piknik, en svømmetur, eller for å prøve lykken med fiskestang, og dette ble altså starten på noe som har blitt blant de mest anerkjente attraksjonene på Route 66.

Hele området er supersjarmerende… Det er rett og slett så vakkert her, og jeg forstår veldig godt at denne plassen har vært en attraktiv hang out spot opp igjennom årene. En nydelig liten butikk og et taqueria like ved den blå hvalen, bidro til å gjøre hele området ekstra innbydende og hyggelig, og jeg er så glad for at vi fikk sett dette med egne øyne – ikke bare på bilder gjennom et Google-søk. Dette var uten tvil en koselig opplevelse!

IMG_0316

IMG_0307

IMG_0315

IMG_0308

IMG_0313

IMG_0306

IMG_0314

IMG_0319

IMG_0317

IMG_0312

Før vi stikker til Amarillo i morgen, skal vi innom spøkelsesbyen Texola. Hvis ikke det blir en skummel opplevelse, så vet ikke jeg, men vi måååå jo bare manne oss opp til å svippe innom en ekte ghost town. Er dere ikke enig?

Nattinatt, fininger. Nå slukner jeg her… Måtte dagen bli like fin som dere!

LOVE YA’LL ♥

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

MITT ALLER BESTE TIPS!

//Lokal tid: 10.53

Jeg er nok ikke alene om å trives best i sneakers og lave sko generelt. En tur på byn kan fort bli ødelagt av høye hæler, som gjør at føttene ikke lenger klarer å holde de elleville movsa gående så lenge man gjerne skulle ønske.

Ved flere anledninger har jeg vært nødt til å ta av meg skoene for å danse barbeint, men det sier seg selv at det er en dårlig idé, på et dansegulv hvor knuste glass og ølflasker ikke hører med til sjeldenhetene. I Oslo har vi heldigvis steder hvor sneakers er godkjent skovalg, men så har man de kveldene hvor man ønsker å pønte seg litt ekstra, da… Sånn som når man skal på date, f.eks., eller på en fancy restaurant. Kan ikke troppe opp i Converse da vett…

IMG_5529

IMG_5524

Skogarderoben min består av en del par high heels som dessverre aldri blir brukt. Jeg sier til meg selv at jeg garantert kommer til å bruke de høye hælene på neste date, men når jeg allerede begynner å verke i beina før jeg i det hele tatt har kommet meg ut av døren hjemme, er det ikke så mye som gjør det å være litt girly til en kjekk opplevelse.

HELDIGVIS finnes det noen vidunderprodukter som gjør det mulig å i hvert fall holde ut til midnatt, og kanskje til og med et par-tre runder på dansegulvet, haha.

Dette er et av mine aller beste tips til dere jenter. Et tips som mest sannsynlig er gammelt nytt, men som likevel fortjener et eget innlegg her på bloggen. Og neida, dette er ikke et sponset innlegg – dette er kun en varm anbefaling til alle dere som er keen på å bruke de høye hælene litt oftere.

IMG_5518

Det finnes jo så mye lurt skotilbehør som gjør føttene dine en tjeneste, sånn som de myke padsene man legger under forfoten. Disse har vært tilgjengelig lenge, og er et soleklart must i alle stiletter. Det som også kan være lurt å klistre fast på innsiden av skoen, er anti-slips som forhindrer at helen glir opp og ned i helkappen, og så har man det beste av alt… Anti-skli!

Anti-skli limer man rett og slett fast under skoen, hvor den er så himla glatt. Ofte er det glatte sko som gjør det å gå på høye hæler litt ekstra ubehagelig, men slike anti-skli forhindrer altså at dette skjer.

Jeg fant slike på Aldo i London, men jeg regner med at de er mulig å få fatt i her i Norge også – hurra! Takket være alt dette tibehøret, kan jeg faktisk gå med de neongule stilettene mine en hel kveld… I hvert fall nesten, haha!

Har dere forresten noen flere tips til hvordan man kan gjøre livet på høye hæler enda mer comfy?

IMG_5525
   IMG_5520

Ellers setter vi straks kursen mot Shamrock. Jaddaaa, Shamrock er visst et lite sted langs Route 66, og her skal vi tilbringe en natt før vi suser mot Texas. Texas blir helt rått – herregud som vi gleder oss!

Har dere det fint der hjemme, fine venner?

Klem i fleng ♥

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

ROUTE 66 – VLOG #2

//Lokal tid: 23:02

Holy macroni, det er casino i Tulsa, og det er ikke et sånt lite møkkacasino. Å neida du, haha… Vi snakker et svært casino som får enhver spillegal idiot til å gå amok!

Dennis måtte til slutt dra meg ut derfra, etter at jeg ble litt for ivrig rundt de enarmede bandittene, og jeg kan ikke akkurat skryte på meg gevinst. Den tar jeg nemlig med meg i Vegas, ikke sant? Og så får vi heller si at dette var en fin oppvarming til det som venter oss i Sin City!

Vi har en liten vlog på lur, og vi håper dere liker denne like god som den første ♥ Denne lille vloggen her, viser bl.a hvordan vi hadde det på Route 66 Hotel i Springfield, som skulle vise seg å bli en ganske så vittig og spesiell opplevelse.

Enjoy!

Nå stuper vi i seng, så da vil jeg bare ønske dere alle en helt vidunderlig tirsdag så lenge, så sees vi om litt. Husk at jeg er superdupermega glad i dere, og at jeg setter enormt stor pris på dere alle sammen!

Og dere? Sånn helt på tampen… Nå nærmer vi oss 18.000 abonnenter på YouTube, og vi blir så latterlig glad om nettopp DU velger å subscribe på galskapen HER, haha. Målet er 20.000 abonnenter innen juli! Tror dere vi klarer det?

Klem i fleng ♥

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

FØR OG ETTER…

//Annonse

Hei igjen, mine fine venner ♥

Når dere leser dette, sitter vi i bilen mot Oklahoma, og da er det jo kjekt at jeg har forhåndspublisert et lite innlegg, som dere kan kose dere med når vi er offline.

Dette innlegget er det nok flere av dere som har ventet på, og like før avreise fikk jeg Dennis til å leke modell for meg, slik at vi kunne gi dere en statusrapport på tannblekingen fra iWhite.

I mars fortalte jeg at Dennis skulle teste ut produktene fra iWhite. Jeg er fornøyd med smilet mitt, og føler ikke at jeg trenger noe hvitere tenner. Dennis, derimot, som snuser i overkant mye, og som har et snusglis uten like, ble derfor et perfekt testobjekt, haha. Både han og jeg var jo keen på at den verste misfargingen skulle forsvinne, så nå har Dennis brukt iWhite flittig de siste ukene.

Resultatet!?

Overraskende positivt!

Jeg har prøvd å ta bilder av den flotte mannen min med helt lik bakgrunn og med samme lys, sånn at resultatet skulle komme så godt og riktig frem som mulig.

PicMonkey Collage

Som dere kan se, så har iWhite faktisk funket. Tennene hans er etter halvannen måned, en nyanse hvitere, og det er virkelig noe å rope hurra for.

Gjett om Dennis syntes det var gøy å stå å posere sånn som det her da!? Hahah, jeg ler!

Jeg synes godt at produktet kunne gjort jobben enda mer effektivt, men skal man følge Norges lover og retningslinjer, må man faktisk være litt tålmodig, haha. Det er bare i USA man kan få kritthvite tenner over natten, men så er det jo så mye sjukt de reklamerer for her, som både kan forårsake både den ene og den andre grusomme bivirkningen. Når det kommer til tenner og hva man putter i munnen, er det uten tvil tryggest å holde seg til de produktene man får fatt i på apotek hjemme i Norge, sånn for å være på den sikre siden.

Gjennom testperioden har også jeg tatt i bruk iWhite Instant tannkrem og munnskyll med en 3-i-1 effekt. Jeg ønsker å vedlikeholde hvitfargen, og disse produktene har absolutt ikke ført til det motsatte. Jeg føler gliset mitt er flott som det er akkurat nå, og jeg føler til og med at produktene fra iWhite har styrket tennene mine. Tommel opp!

Så… iWhite leverer varene, MEN, man må være tålmodig. Man ser ikke resultater etter 4 minutter, men at tennene blir hvitere med tiden, er det ingen tvil om!

Sees i Oklahoma, lovelies. Og dere? Vinneren av et kit fra iWhite, er Lisa Lynette! GRATULERER ♥

Hva er deres erfaringer med iWhite?

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

OVER ALL FORVENTNING

//Lokal tid: 07.51

God morgen herfra ♥

Noen flere kilometer er unnagjort, og på veien fra Springfield stoppet vi ved Chain of Rocks Bridge, som har vært et viktig kjennetegn for dem som kjører Route 66. Det som gjør Chain of Rocks Bridge såpass interessant, er en 30-graders sving midtveis over den lange broen, som strekker seg over den mektige Mississippi.

Dette ble en spennende opplevelse langs ruten, og det som er så kult er at man vet at det er så utallig mange mennesker som har stoppet opp her, i tiår etter tiår. Route 66 bugner av historie, og det er faktisk litt villt å kjøre den samme ruten som bl.a Elvis Presley.

P1010014

IMG_0195

IMG_0198

IMG_0185

IMG_0196

Apropos Elvis…

Vi befinner oss nå i Cuba, Missouri, og her kan man finne et av de eldste motellene langs Route 66. Wagon Wheel Motel er motellet som har huset reisende i mer enn 75 år, og Elvis var en av dem som alltid bodde her da han kjørte Route 66.

Ut i fra det jeg ble fortalt i går, ønsket han å bo på det samme rommet hver eneste gang han kjørte forbi, noe som har resultert i et rom dedikert til nettopp Elvis. Rommet skal visstnok være dekorert med Elvis gadgets, og det er jo bare helt rått.

Motellet i seg selv er en sjarmerende perle, som ligger i en nydelig hage. Dessverre har vi ikke overnattet her i natt, men vi suste i hvert fall forbi for å knipse noen bilder.

IMG_0277

IMG_0256

IMG_0276

IMG_0275

Som jeg nevnte for dere i går, var Cuba et lite sted vi hadde hørt såpass mye fint om, at vi bestemte oss for å ta en natt her. Det angrer vi ikke et sekund på!

Denne lille plassen er rett og slett bare så sjarmerende og hyggelig, og ingen av oss hadde forventet at det skulle være nydelig her. I 1857 ble det bestemt at jernbanen skulle bli utvidet til dette punktet, og byen ble på dette tidspunktet oppkalt etter øyen Cuba.

Cuba, Missouri er nok mest kjent for sine 12 utendørs veggmalerier, som har gitt byen kallenavnet «Route 66 Mural City«. Disse veggmaleriene tilfører byen det lille ekstra, og da vi tuslet rundt her i går, var det ingenting som tydet på at vi har kommet oss til 2016. Det var som å gå tilbake i tid, og for en gammel dame som meg, fanget i en relativt ung kropp, er det rett og slett helt vidunderlig å føle litt på gamledager, haha.

Se på det her da… Er det ikke herlig?

IMG_0243

IMG_0258

IMG_0245

IMG_0261

IMG_0285

IMG_0241

IMG_0274

Cuba er også kjent for sin drive-in movie, som er blant de få som er igjen. Jeg var så giret og glad i går – skulle jeg endelig få oppfylt denne drømmen om drive-in movie? Skulle jeg endelig stryke ut dette punktet fra bucketlisten? Ikke pokker. Vi kjørte til kinoen, men dessverre var det ikke visning i går. Jeg ble rett og slett litt trist. Tenk da!? Drive-in movie i USA, i cabriolet?? Damn! Jeg håper virkelig det finnes flere langs ruten.

Gårsdagens middag ble inntatt på Missouri Hick Bar-B-Q, og dette er tydeligvis stedet hvor Route 66-reisende stopper opp for en matbit. Utenfor stod motorsykler linet opp på rad og rekke, og restauranten var fylt til randen av både tilreisende og lokale. Det var nemlig «all-you-can-eat-ribs-Sunday», og da er amerikanerne på plass vett.

Den ene overvektige amerikaneren ramlet inn døren etter den andre, og kjøtt ble servert på alles tallerken. Jeg ble rett og slett uvel av å sitte der å se hvordan gjestene kastet seg over kilovis etter kilovis med ribbe, samtidig som jeg følte meg som en raring, som satt der med en tallerken med agurk, løk, noen bønner og maiskolbe, haha.

Å være veganer i USA skal visstnok ikke være så himla vanskelig, men å være veganer på landet kan være svært utfordrende. Her i Cuba bor det litt over 3000 mennesker, og jeg kan garanter at ingen av dem har i det hele tatt hørt ordet veganer. På tross av dette, var hele opplevelsen helt unik, og en opplevelse jeg ikke ville vært foruten.

IMG_0216

IMG_0210

IMG_0227

IMG_0231

IMG_0221

IMG_0209

IMG_0212

IMG_0208

IMG_0211

IMG_0207

IMG_0217

IMG_0280

Om ikke lenge kjører vi videre til Oklahoma. Vi tar en natt i Tulsa før vi fortsetter, og jeg har store planer om å booke en natt på motell som ligger like ved Hard Rock Casino, haha. Kanskje det blir litt gamling i kveld? HE HE HE!

Hvordan står det til der hjemme, fininger?

WE LOVE YA’LL

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

FØRSTE STOPP!

//Lokal tid: 08.09

At Chicago’s skyline sett fra the Navy Pier tar pusten fra en, er det ingen tvil om, og jeg er så himla glad for at vi fikk oppleve the «Windy City» i strålende solskinn før avreise.

Temperaturen var dog ikke noe å skryte av, men nå som vi har kommet oss lenger nedover i landet, merker vi at klærene vi har pakket med passer litt bedre i forhold til vær og temperatur. Vi befinner oss nå i Springfield, og her er det full sommer!

IMG_0113

IMG_0123

IMG_0126

IMG_0109

IMG_0119

IMG_0130

IMG_0133

Før vi la ut på denne deilige roadtrippen i går, tok vi som nevnt en liten matbit på Joe Mithell’s Diner. Dette ble virkelig en perfekt start på turen vår, og det var rett og slett helt sjukt å sette seg i bilen, og legge ut på denne reisen.

Med musikken på full guffe og taket nede, suste vi av sted til vårt første stopp på reisen. Springfield, Illinois er uten tvil en merkelig plass, men herregud så hyggelige (og litt skumle) mennesker man møter på her. I går ble vi sittende i hotellbaren og skravle med den ene merkelige personen etter den andre, alle like påseiliet, men alle så himla vennlig. Det er noe med amerikanere som er så herlig – jeg opplever dem som svært imøtekommende, vennlige og herlige.

IMG_0149

IMG_0140

IMG_0136

IMG_0134

Hotellet vi bor på her i Springfield heter Route 66 Hotel, og det sier seg selv at man er nødt til å bo relativt shabby på denne turen, for å virkelig få følelsen av å være på roadtrip. Dette er en del av sjarmen, et soleklart must, og så handler det jo også om å spare litt penger underveis.

En natt her koster oss 400 kroner, så det er noe å rope hurra for! Det beste er at de har slot machines her, og dere kan jo tro at dollartegnene blinket i øynene mine i går, da jeg satt meg ned ved den ene automaten, haha. Spillegalskapen kicket inn for alvor, men så vant jeg jo søren meg 50$! Not bad…

Vi kjører snart videre mot St. Louis. Etter et stopp her, tenker vi å kjøre videre til Cuba, Missouri. Ut i fra det jeg har lest, skal det visst være en vanvittig sjarmerende og koselig plass, så dette kan bli en veldig hyggelig opplevelse. Vi gleder oss stort til å kjøre videre, og kameraet blir selvsagt med på tur.

IMG_0170

IMG_0174

IMG_0169

IMG_0160

IMG_0172

IMG_0157

Hvordan har dere det der hjemme, fininger? Jeg håper søndagen behandler dere bra, og at solen skinner fra skyfri himmel ♥

Tusen takk for herlig respons på vloggen vår, forresten! Dette er jo som nevnt ganske nytt for oss, og da er det ekstra stor stas at dere digger det vi publiserer.

Nyt dagen så lenge, så sees vi snart igjen!

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest

ROUTE 66 – VLOG #1

//Lokal tid: 22.11

Hellooo, darlings!

Etter noen gode timer fikk vi lastet opp vår første vlog, som oppsummerer de første timene her i USA ganske så greit. Vi har mye mer materiale på lur i vlog nummer to, men la oss begynne med dette her enn så lenge.

Vi er på plass i Springfield – på det merkeligste og mest komiske hotellet ever, hvor det i skrivende stund holdes en reunion rett utenfor vinduet. Her vender nemlig vinduene på hotellrommet rett ut i fellesområdet og gangen, og la meg bare si det sånn at det er veldig, veeeldig lytt. Vi er så stuptrøtt at vi kommer til å sovne uansett, men man kan jo uansett ikke gjøre annet enn å flire. Jeg lover bilder litt senere, som kommer til å gi dere en rimelig god latter, haha.

Da vil jeg bare si god natt herfra, og samtidig ønske dere en nydelig søndag. Sees igjen veldig snart, skjønne venner ♥

Peace and love!

DelShare on FacebookTweet about this on TwitterPin on Pinterest
Blogglistenhits